Svært populær serie

Leserne og deres engasjerte tilbakemeldinger betyr mye for Hans Olav Lahlum. Men så elsker de også bøkene hans om K2 og Patricia!

16 år har gått siden Menneskefluene – den første krimromanen i serien med politietterforskeren Kolbjørn K2 Kristiansen og hans hemmelige rådgiver Patricia Borchmann. Den gang i 2010 hadde Hans Olav Lahlum aldri sett for seg så høye salgstall, så mange oversettelser til andre språk, og så mange bøker skrevet – 14 bøker på 16 år!

Lahlums klassiske krimserie er rett og slett utrolig populær, og forfatteren har et tett forhold til leserne sine.
 – Ikke minst har jeg latt meg inspirere av de tallrike meldingene fra lesere som setter pris på at det fortsatt skrives klassiske krimromaner med mange samtaler, mye refleksjoner og lite vold. I en tid hvor mange krim- og spenningsforfattere smører tykt på med blod og dramatiske effekter, er det lite sex og vold i mine romaner. Jeg forsøker i stedet å få leserne til å tenke over krimmysterier og menneskenaturen, og gjerne også litt om hvordan Norge og verden har endret seg de siste generasjonene.

I forrige bok, Gjøkungegåten, måtte K2 oppklare et dødsfall som skjedde tre dager tidligere, sammen med andre mystiske hendelser fra den siste uken. I Eliminasjonsmysteriet drar Lahlum derimot oss lesere inn et mistenkelig dødsfall som trekker linjer gjennom tre ulike tiår.

Interessen for historisk krim våknet tidlig hos meg, forteller Lahlum i et intervju.

– Jeg leste enkle historiske biografier i serien «Historien om …» fra sjuårsalderen. Interessen for mennesker og historiske hendelser har vært der hele tiden siden. Det handler for meg også mye om en fascinasjon for å forstå mest mulig av hvorfor og hvordan verden er blitt slik den er i dag.

I de fleste av mine krimromaner utspiller handlingen seg innenfor perioden 1968–1973. Fortelleren er den idealistiske og samtidig tidvis egoistiske og egenrådige etterforskeren Kolbjørn Kristiansen, K2. Han er en ambisiøs mann i en tid som var dominert av ambisiøse menn, men hjernen bak hans suksess er i stor grad den introverte og funksjonshemmede unge kvinnen Patricia Borchmann. Forholdet mellom dem er hele tiden noe komplisert og endrer seg også en del utover i romanserien.

Til toppen

Einar Knutsens enke fremsto som takknemlig for at jeg hadde sagt ja til hennes forespørsel. Hun svarte straks ja da jeg ba om å få låne den avdøde mannens adressebok.

«Jeg er altså overbevist om det må være en forbindelse fra Einars dødsfall tilbake til en av de tre sakene. Hva slags forbindelse det er snakk om, skal jeg overlate helt til deg å finne ut. Et par omstendigheter gjør det imidlertid nærliggende først å peke på saken fra 1952», bemerket min nye klient idet hun reiste seg.

Hun sa i første omgang ikke mer, men ble stående ved stolen og fortsatte straks da jeg spurte hvilke omstendigheter hun da hadde i tankene.

«For det første at Einar dagen før sin død nevnte den saken, og sa at han hadde funnet et nytt spor som kanskje kunne føre til en etterlengtet oppklaring. For det andre fordi personen som forsvant i 1952, sist ble sett i den samme delen av Nordmarka hvor Einar nå ble funnet død. Min mann likte å gå kortere turer, men hadde så langt jeg vet ikke vært i marka på minst fem år. Det kom ganske uventet da jeg kom hjem fra et venninnebesøk og fant en lapp på kjøkkenbordet om at han hadde tatt med seg hunden og kjørt til Maridalen.»

Jeg ble stående i vinduet og se etter min nye klient til hun forsvant ut av syne. Hun gikk alene uten å se seg tilbake, med langsomme og ettertenksomme steg.

Sakens første lille mysterium fikk jeg, med telefonkatalogens hjelp, oppklart i løpet av to minutter. Min klients navn var Nora Knutsen. I telefonkatalogen sto hun ved siden av sin avdøde ektemann og med yrkestittelen butikksjef.

Jeg forventet at andre mysterier i saken om hennes manns dødsfall ville kreve mer tid og en atskillig større arbeidsinnsats. Etter åtte uker uten utfordrende arbeidsoppgaver virket de tre mystiske konvoluttene på skrivebordet mitt inspirerende på en nesten magnetisk måte. Jeg satte meg umiddelbart ned med dem.

Til toppen